Så langt tilbake jeg kan huske har jeg vært opptatt av den indre historien i oss mennesker. Alt vi bærer på innsiden og ofte ikke deler, sjelen med dens kall og lengsler... og følelser. Jeg drives av en lengsel etter dette innerste. Etter kontakt og forløsning, forståelse og vekst. Og lys.

Min utviklingsreise begynte mot slutten av 20-årene da jeg snublet over astrologi. I horoskopet mitt så jeg meg selv. Ikke et menneske med egenskaper som passet bedre enn mine egne med samfunnets forventninger, men meg selv, slik jeg er. Det var en skjellsettende opplevelse for meg.

På dette tidspunktet i livet var jeg plaget av mangel på mening. Fra jeg var barn hadde jeg alltid gjort mitt beste for å skjule følelser og behov som jeg trodde at andre ville mislike. Som ung hendte det at jeg skar i meg selv, og som voksen tenkte jeg ofte på selvmord. Jeg gjorde alt samfunnet forventet, studerte, jobbet og tjente penger, men disse valgene sprang aldri ut fra noe ønske i mitt indre og jeg var mye tungsindig. I dag, etter mange år med Rosenmetoden, vet jeg at det var umulig for meg den gangen å kjenne nærhet til andre mennesker eller oppleve dyp motivasjon. Jeg hadde skjult meg så grundig og lenge at jeg ikke lenger visste hvem jeg var.

Min vei tilbake har gått gjennom Rosenmetoden. Bit for bit kobler jeg den sanne meg på og forløser fortidens sorg. Det er et arbeid jeg gir meg selv til med all sjelens kraft. Forstå dybden av frykten som hemmer oss, hvor omfattende og sterk den kan være. Og se kraften vekkes, i andre og meg selv, til å elske, uttrykke og vokse... til å overgå hemninger og leve, med tillit, som oss selv...

Jeg har gått langt i min egen prosess og kjenner både mørke og lys. Det gjør meg rolig og trygg som terapeut til å romme det du føler uansett hva det er. Respekt, forståelse og godhet er viktig for meg. Og jeg opplever at alt vi møter i livet, fra det mest smertefulle til det mest glederike, er muligheter til å åpne oss for vekst.

  

Alt godt til oss begge!