En av mine klienter ble gang på gang tiltrukket av menn som valgte henne bort selv om de gjengjeldte følelsene hennes. Hun følte at hun sto under en forbannelse og var meget frustrert.

I en behandling jobbet jeg med føttene hennes. Hun fikk en fornemmelse av tomhet der inne, og plutselig åpnet det seg sorg over å ikke bli tatt i mot. Denne sorgen hørte ikke hjemme i tidlig barndom før ord og språk. Det overrasket min klient. 

Neste gang vi møttes fortalte hun at det hadde fortsatt å jobbe i henne etter behandlingen. Hun hadde møtt en mur som hun kjente var hennes mor, og hun var rasende og sorgfull over mangel på respons. Fra tidligere behandlinger visste jeg at denne sorgen var noe min klient hadde nærmet seg lenge. Hun hadde ant at den lå der, men ikke møtt den fullt ut. Nå så hun den endelig som den var. Det gjorde vondt, men også godt, for hun skjønte at mønsteret med menn som sa nei på tross av at de likte henne hadde en dypere årsak. Inni den voksne kvinnens sorg satt et lite barn og gråt.