Utvikling - innsikt - fordypelse

Inspirasjon til å leve

Blogg


vis:  hele / oppsummering

2 sverd

Skrevet den Comments kommentarer (0)


2 sverd fra Den lille Arkana...

handler om å lytte.




Joanna Powell Colbert skriver fint i boka som følger med hennes Gaian Tarot. When decisions are to be made, sier hun, er det best å "move at the pace of guidance (sitat fra Christina Baldwin)". Og hvis vi skal være i stand til å oppfatte noen form fra veiledning fra folk omkring oss eller vårt eget indre, da må vi kunne...


Lytte.

Trekke handling tilbake.

Stilne all utålmodighet.

Stilne tanker, idèer, stress, frykt...

og lytte

lytte inn

bak støyen.

Hva hører du da? Hva kommer til deg?


The quieter you become, the more you can hear, har Ram Dass sagt. To sverd handler om det. Vent! Vær i ro. Ta deg tid til å ha med sjela i det du gjør. Hold sinnet åpent og mottagelig. Kultiver rommet av lyttende fred inni deg. Klarhet, visshet, forståelse, opplysninger, nyanser og løsninger vil komme, men inntil da:


Lytt.


(Kortet Two of Air på bildet er fra Gaian Tarot av Joanna Powell Colbert)


The Good Tarot: Omtale

Skrevet den Comments kommentarer (0)

Ny tarotstokk! Alltid moro det. Og jeg må si jeg fikk høye forventninger til The Good Tarot da jeg først fikk den i hendene, for den er innbydende som bare det. Solid materiale i kort og boks, nydelige farger og bilder som fyller hele kortflaten uten kant omkring.Men mens jeg kikker på bildene, så forstår jeg at dette nok ikke blir noen ny yndlings-stokk for meg likevel. Selv om den er attraktiv og godt laget.



The Good Tarot kom ut i 2017 og er formgitt av Colette Baron-Reid. Baron-Reid har laget flere orakelstokker tidligere, og det bærer The Good Tarot preg av. Du behøver ikke kjenne tarot på forhånd for å ha glede av denne stokken, for teksten i den lille boka som følger med er enkel, stikkordpreget og med affirmasjonsforslag som gjør innholdet til kortene lett å få tak i. Det er ikke nødvendig å pløye sidevis med informasjon om historikk og symbolbruk her. Jeg synes tekstene til Colette Baron-Reid er gode og to the point, for det meste. Grønt lys fra meg, dette er en god stokk.


Men. Jeg er en kritisk dame, og det første jeg henger meg fast i med The Good Tarot er at den unnviker vanskelige følelser. Ikke så rent få tarotstokker gjør det, av forståelige grunner, men tarot handler nå en gang om livet, og livet har nå en gang så mange slags sider, både lyse og mørke. I boka som følger med kortene er Colette Baron-Reid opptatt av at de skal hjelpe oss å finne "the joyful potential that is inherent in the journey through chaos and disorder to divine order". Jeg applauderer, dette er flott. The Good Tarot, skriver Baron-Reid, er "all about about goodness (...), happiness, compassion, love, and finding our faith and living it regardless of temporary outer conditions". Strålende. Og videre: " The Good Tarot doesn`t shy away from the truth of our sufferings. Instead, it gives us hope...". Hurra! Men... når jeg ser gjennom kortene, så ser jeg at de gjør nettopp det Baron-Reid sier at de ikke skal gjøre, de viker unna smerte. Ta Tårnet, for eksempel. Tårnet er et heftig kort som innevarsler brå skifter og forandringer. I den klassiske Rider-Waite-stokken ser Tårnet sånn ut:


Lyn slår ned, kronen faller av, flammer slikker og folk styrter ned. Ned i avgrunnen, kanskje? Det er gjerne sånn det føles når Tårnet trår til. Hjelp! Det brenner! Det brenner i livet mitt, og jeg har ikke peiling på hvordan det skal gå! Kortet Tårnet snakker om rystelse og skrekk, men også om at forandringen finner sted av en grunn. Noen ganger har vi godt av at det trygge, velbrukte tårnet vi har konstruert rundt vårt liv slår sprekker eller utraderes fullstendig. Vi har bruk for å bli presset til å gjøre nye erfaringer og møte nye følelser, til å utvide vår måte å være oss selv på. Vi trenger å få mer plass til lys. Mer plass til vekst.


Sånn ser Tårnet ut i en annen stokk jeg setter pris på, The Psychic Tarot:



¨Her er alt ved Tårnet på plass. En rigid og stivnet form som stenger for lyset og klarværet. Motviljen mot det som skjer, frykten og det fastholdte. Kraften og lyset som leter etter innpass. 


Så til Tårnet i The Good Tarot:

Ja, hva skal man si? Et stort og stolt tårn står og strutter på sin klippe, trygt som banken. I boka skriver Colette Baron-Reid om plutselige overraskelser, at noe tas bort så noe bedre kan få plass, en mulig epifani eller et fullstendig paradigmeskifte, alt sammen vel og bra,men følelsene, hvor er de? Frykten og sorgen, ensomheten, usikkerheten? Ikke i boka og ikke på bildet. Og da kjenner jeg at for meg er noe viktig blitt borte. Dybden i opplevelsen er ikke der.


Det blir kanskje et spørsmål om smak og behag, dette. Og om livssyn, muligens. Personlig liker jeg at tarotkort speiler livet slik det virkelig er med både solskinn og skygge. Jeg føler at det trøster meg, når jeg står midt oppi vanskelige ting, å få speilet følelsene jeg bærer inni meg og ikke bare at det fins mulighet for vekst i alt det vanskelige. Jeg føler meg mindre ensom hvis kortene jeg trekker ikke bare holder fram det løfterike potensialet i situasjonen, men smerten og redselen også. Det kjennes trygt å vite at andre har gått veien før meg og kan forstå. Jeg er ikke helt crazy eller dum eller tilbakestående som føler som jeg gjør. Jeg er bare et menneske på godt og vondt. 


Her er et annet eksempel på utfordrende kort som mister dybden i The Good Tarot. Månen:


I The Good Tarot er Månen ettertenksom, dvelende og full av inspirasjon. Månen er vakker og vennlig. The Psychic Tarot viser et mer krevende aspekt ved Månen: Vi møter nattsiden vår, alt vi ikke er ferdig og forsonet med og som har fått ligge på vent i kroppens og sinnets skjulte gemakker fordi vi ikke var klar for et møte. I Månen kommer det fram og vi får en mulighet til å deale med det. og jeg tror det er det vi må, hvis vi skal vokse som mennesker: Deale med alt vi har inni oss som vi ikke har orket å kjenne på. Månen er sjansen. The Good Tarot går utenom. The Psychic Tarot sier ja. I mitt eget liv har jeg opplevd både hvor vondt det kan gjøre å være i Månen og hvor ubegripelig, fantastisk forløsende og nåderikt Så jeg vet hvilken versjon jeg velger av disse to, hvor vondt den enn gjør. For det er der gullet ligger. Nåden. Veksten.


Her er to eksempler til; 8 og 9 i luft / sverd:


Begge disse er vanskelige kort hvor vi møter vår frykt. I 8 sverd er det frykten for å gå videre i livet, og i 9 sverd er det sjelens mørke natt, opplevelsen av å være alene og forlatt i en verden uten lys. Jeg ser ikke mye til disse følelsene i The Good Tarots versjoner. I boka snakker Baron-Reid om "shifting negative self-talk to self-compassion, from fear to possibility, a call to faith" når det gjelder 9 sverd, og det er jo fint, men... Igjen savner jeg den emosjonelle dybden, den emosjonelle ærligheten. 9 sverd er ikke duedans og lys oppe i himmelen, det er smerte. The Good Tarot blir for flat for meg, rett og slett. Jeg savner både de høye tinger og de dype daler. Her er to kort til som mister intensitet og innhold i The Good Tarot, hver på sin måte:



Kortet til venstre er Solen. I dette kortet får vi anledning til å stråle ut vår glede og inspirasjon, uhindret og fri. Det er et kort som handler om lek, utfoldelse og energi, men versjonen til The Good Tarot gjør meg faktisk mer nedstemt enn glad. Det har med fargene å gjøre, som er dempet, og med figuren. Damen på bildet har en stor gyllen solskive bak seg og gule solsikker i hendene, men uttrykket hennes er innadvendt og hun har hodet bøyd nedover. Nei! Dette har ikke noe med Solen å gjøre. Og så til 5 begre / vann som handler om sorg og hjertesmerte... men figuren på bildet til The Good Tarot gir meg mer følelsen av at å nei, nå har jeg rotet bort de hersens nøklene IGJEN, pokker heller! Jeg synes ikke disse to kortene treffer energien de skal formidle.


Ett eksempel til. Her er Vognen:

 


Versjonen til høyre er fra The Psychic Tarot, og for meg er dette Vognen på sitt beste: Målrettet, kraftfull, uten antydning til nøling, totalt konsentrert om oppgaven. Det er dette Vognen handler om: Målrettethet. Og versjonen til venstre, den fra The Good Tarot? Tja. Hestene er fine, de, men veldig inspirert virker de ikke på meg, og ikke frøkna som skal føre dem heller. Hun vet kanskje ikke helt hvor han skal? Eller hun tenker på andre ting? Bildet treffer ikke det kortet skal formidle.


Men det er mange ting jeg liker i denne stokken også. Her er tre fine dronninger, for eksempel:



Hoffkortene er akilleshælen i mange tarotstokker. Det synes jeg ikke gjelder The Good Tarot, her er det flere fine hoffkort. Se bare på den rolige, sanselige jorddronningen over, den kloke og betraktende luftdronningen og den innadvendte, følsomme vanndronningen. Bildene treffer energien i kortene akkurat slik de skal. Og Colette Baron-Reid får pluss i margen fra meg fordi dronningene ikke er unge. The Good Tarot er full av pene unge skikkelser og fjes ellers, litt for full etter min mening og smak, men dronningene og kongene i denne stokken er voksne, og takk så mye for det. 


Her er et kort jeg har lyst til å vise fram bare fordi det er vakkert:


Jeg kan ikke si hvorfor, men jeg bare liker dette kortet veldig godt. Vingene som må vente på å bli brukt, men som er der, hele tiden... det er Den Hengte på en prikk. Vakkert.

Til sist vil jeg vise fram en kort-tolkning fra The Good Tarot som jeg synes er spennende, som jeg liker fordi den kiler hjernen min. Det er ikke mange av dem i denne stokken, for den er veldig safe, men i alle fall:



Dette er 5 sverd / 5 i luft. Og i dette kortet møter vi ego-mekanismene våre på sitt verste: Trangen til å vinne over andre for å føle at vi er sterke selv. Kamp er et tema her. Er vi i stand til å føle selvrespekt uansett hva vi møter fra andre, eller går vi inn i spill om makt hvor den ene parten vinner og den andre taper? Følelene dette kortet dealer med er rå, så på ett vis er det delikate bildet og de sarte fargene til The Good Tarot sin versjon off-piste, men samtidig treffer det en streng i meg, både det forfinede uttrykket og selve det at figuren balanserer på line. For det er det vi må i 5 sverd, balansere, inne i oss selv. Mellom brottsjøer og skjær. Greier du å holde balansen, eller lar du deg rive med og blir nedrig? Figuren på bildet har maske. Er vi ærlige, der vi balanserer høyt oppe i lufta, eller vil vi bare veldig gjerne gi inntrykk av å være Gode og Åndelige mennesker, hvilket igjen vil si at vi står plantet i maktspillet med hud og hår? Dette kortet liker jeg, kjenner jeg. Jeg liker det når tarotkort får meg til å tenke.


Og summa summarum? Summa summarum mener jeg at The Good Tarot er en god stokk. Hvis du liker orakelstokkene til Doreen Virtue, da tror jeg du vil ha glede av The Good Tarot.  Men hvis du er erfaren med tarot og ønsker noe spennende å tygge på, da er det nok andre stokker jeg vil ta fram for deg før denne.  







Rss_feed